22. Dag på havet

Så ble det da litt action før vi kommer frem. I natt ble det litt Texas med vind og bølger. Du vet når det meldes 6m er det snitt verdien, da kommer det alltid en og annen som er nesten dobbelt så stor ( 2 som slår seg sammen) og vi fikk endel slike.  Første skift gikk jeg og Linn Sofie, neste skift ble Tove og meg, og da hisset sjøen seg opp i perioder, og det var da liksom ikke måte på hvor fort det skiftet. Det er de lokale skvallene som blåser opp i storm styrke som pisker opp stemningen, derfor er det litt lokalt. Vi lå stødig i like over 8 knopp da vi så vindstyrken plutselig raste fra 14sm til 22sm, samtidig kom det 2 store bølger og vi suste nedover i 15 knopp (det er skikkelig unnabakke da bølgene er sånn store som man normalt bare ser på TV…)

Vi gikk fort på winchene, Tove bakerst jeg fremst, men i neste unnabakke får vi skikkelig skyv  mot babord, og båten ruser ut i en kurve. Ripa ligger under vann og det føles som båten ligger med masten rett ut og vi må blåholde oss for ikke å falle. Jeg roper til Tove idet en annen bølge kommer inn bak på styrbord side, og den slår inn i oss så alt blir bare vann. Jeg hører et skrik bak meg så jeg skjønner at Tove fortsatt er der, men kan ikke se henne inne i vannmassene.  Gjett om hun ble våt da. Det kan vel høres morsom ut, men man skal være forsiktig. Det er helt mørkt og bølgene fråder rundt en, så man må ikke falle ut av cocpit. Derfor går vi alltid lenket  fast inne i cocpit når det er ruskvær. Og det er skikkelige krefter, den rev med seg flåtevannet vi hadde festet på dekk ved bakerste winch. Det hang igjen en stump med 5mm line som var sikringen, resten var bort. Alt gikk bra, men alt i cocpit ble søkkvått. Ble litt ommøblering inne i båten også da.

Det hører med til historien at neste skift ble meg og George. Vi revet godt, seilte sakte, men fikk aldri noen av de store slemme bølgene. Nå er klokka blitt 10:00 og sjøen er på tur ned, i alle fall litt roligere, det blir bra. Vi seiler i 7,5-8,5 kt mot St Lucia ( når vi ikke må reve for disse håpløse skvallene da…)

Sola har kommet frem, og så lenge det er sol og varmt er det litt vanskelig å kalle dette for drittvær, det bare blåser litt mye passatvind akkurat nå…….  

Vi forventer ankomst i morgen ca 10-11 tiden lokal tid St Lucia. Det er nå 186nm igjen, det er samme distanse som over til Shetland. Men når man har seilt 3000nm fra Gran Canaria blir liksom 186 ingenting av distanse……..det går fort det.

Ship o hoi, forhåpentligvis det siste innlegget før vi ankommer St. Lucia i CARIBIA…..jippi

Takk til alle dere som har fulgt med oss over fjorden og sendt oss mail. Det har vi satt utrolig stor pris på.

CATARA UT.