Vi er i CARIBIA, hurra!!

Da har vi kommet frem til St Lucia. Vi slet oss over målstreken i 8 tiden i går mårest etter en rask siste etappe. Vi har ikke sett etter selv på trackingen, men vi hørte fra noen andre norske her at vi seilte litt over 200nm siste døgnet, og det er vi meget godt fornøyd med, men da kålet vi på, revet ikke før floingen var helt i hekken, og jeg gikk med alle skiftene hele natta for å ha non stopp 2 på vakt og full seilføring. Vi hadde som mål å ta igjen Safir, og det greide vi så å si, vi lå like bak når de gikk i mål.

Før vi gikk inn på ‘baksiden’ av øya hadde vi skiftet seilføring fra sprideseil til vanlig og gikk opp mot vinden, men når vi rundet og gikk mot Rodney Bay fikk vi en sterk kuling rett i trynet. Du snakker, vi startet seilasen med en Floing i Las Palmas, og jaggu avsluttet  vi med en ordentlig floing også.

Når vi skriver ‘slet oss over’ målstreken så var det fordi at det kom en virkelig kraftig floing. Den ble så kraftig at vi faktisk måtte vike og falle av, dvs vi måtte svinge båten utover pga av vinden like før målgang.  Vi greide faktisk ikke å gå over målstreken ved første forsøk. Siden det blåste midt i mot seilte vi rett utover og tok ned seilene. Etter hvert fikk vi kontroll, snudde, og tok på fart med motoren. Men den stakkars lille Volvo’en vår liker ikke å gå midt i mot i 18sm vind, så vi var litt usikker på om vi faktisk gikk forrover eller ikke. Men vi brukte tiden til hjelp og omsider slet vi oss frem til mållinjen. Det var litt morro, for det gikk så sakte at vi trodde de aldri skulle blåse i hornet for å godkjenne seilasen, vi stod liksom stille på målstreket mens vinden pisket og sjørokket lå over båten. Men omsider kom tutet, og vi fikk melding og gratulasjoner via VHF’en.  Yep, vi greide det.

Men vi kunne bare glemme å gå inn i marinaen i det været, så vi kjørte frem og tilbake i Rodney Bay i minst en halvtime  før det roet seg og vi kunne peile inn marinaen.

Vel inne i marinaen fikk vi anvist ikke mindre enn 3 plasser. Ja det er jo det en drømmer om etter 3 uker på havet, å måtte prøve å styre inn i trange ganger og båser med vind og strøm, for så å finne ut at neida, den plassen er vel for liten den…… Men på 3. forsøk fikk vi en plass hvor vi fikk inn båten. Årsaken var at det stod 3,4m bredde i papirene til ARC, mens båten vår er 4,4 meter bred. Da blir det krøll.

Men morro var det at de som kom med rompunch, fruktkorg og stash til oss måtte springe fra pir til pir ettersom vi fikk anvist plasser, og de var litt lei når vi omsider klappet til kai C17. Men der stod også Emil og Cesilie og viftet med norske flagg, du snakker, bedre kan det vel ikke bli. Nå har vi jaggu hele familien i Catara.

Vi kom frem uten skader av noe slag , ingen varige men, og alle var utvilte og freshe når vi kom i mål. Vi har ikke hatt noen skumle situasjoner, ikke hatt noen ukontrollerte utslag på seilføring, bom eller spredere, ingen tau i vannet/propell, og ellers ingenting vi kan rapportere om som ‘skummelt’. Vi hadde 360 liter diesel ombord ved målgang så vi gikk ikke tom for det heller.

Så ganske kjedelig egentlig.

Dog, ombord er det ‘spennende’ nok når man har 8-10 meter bølger som kommer buldrende inn bak båten , og lyden av all den sjøen er bare voldsom , men det er ikke farlig, det bare virker skummelt. Likeledes når man får sjøer innover båten/cocpit. Disse båtene er bygd for å tåle det.

Etter målgang har vi snakket med flere båter som ikke har hatt det like lett som oss. Det er utrolig mye skader på utstyr, flere har vert ute i en eller flere stormer, mange var slitne.  Men alle kommer over.

YES, vi er i mål, Skipperen får overlevert fruktkorg og Rom, og alle får rompunch..
ikke ille å komme til kai heller. 

Og velkomstkomiteen var ikke mindre enn Emil og Cesilie....det er stas det. Har ikke sett de på nesten 6mnd.

Mandag morgen dag 23, det lysner og vi ser LAND. LAND i SIKTE. Nordenden av St Lucia.

Denne skal vi runde så er det inn mot Rodney Bay og målgang, men sjekk de mørke skyene som kommer.........

Mannskapet er ut og heiser St Lucia gjesteflagg og ARC flagg, alt ser greit ut men.........

....det ble da heftig vær. Greide ikke å stå lengre og etterhvert ble de sjørokk over dekk.....

Endelig kom vi oss over mållinjen...og etter en halvtime i ventemodus setter vi kursen mot Rodney Bay Havn 

Se her ja, denne går fint. Norske Cesilie fra ARC tar imot oss, likeledes Emil og Cesilie

Vi har tatt mange bilder på tur over. Kan ikke legge ut alle, men plukker noen få fra den senere tiden for dette innlegget.

For Ikke lenge siden var det Lucia. Tove og Nocoline bakte lussekatter og lussemanner etc. Det ble en fin feiring i båten

Måtte bare ta med et bilde av storfiskeren vår, her med en fin Dorado

Tok med noen stemningsbilder fra havet Det ser faktisk aldri likedann ut, det er fasinerende

Ja vi har hatt mange FANTASTISKE dager på havet, utrolig mange fine øyeblikk.