Anegada, øya for den som vil ha milevis med øde hvite strender

Hei igjen

Nå har vi fått med oss at vi har vært i NA. Fikk noen bilder hjemmefra, var da ikke måte på spalteplass vi har fått. Men vi har ikke lest det som står, så får håpe det stemmer sånn nogenlunde. Har vel hendt at de 'pynter' litt på historiene.

Akkurat nå ligger vi ankret i Gorda Sound, en 'bukt' Nord på Virgin Gorda. Vi kom tilbake fra Anegada sent i går kveld. 
Anegada ligger for seg selv lengst nord av disse øyene, ca 2,5 seiltimer ut. En kan ikke se øya før en kommer helt inntil da den er padde flat. 
Det er nesten bare en plass man kan gå inn (det er ca 350 vrak utenfor Anegada) og der er det veldig grunt inne på ankringsplassen. Vi kjørte oss fast da vi skulle ut, men greide å bakke av. Vi hadde kartlagt bunnen og det var bare sand og gress der vi kjørte, men noen gresstuster stakk for høyt og da ble det stopp. Ganske nervepirrende å kjøre ut med så liten klaring.
Men det mest spennende var vel da vi skulle under båten å se på en stor fisk som vi så skyggen av når vi kom tilbake til båten. Vi trodde det var en slik stor beinfisk, men det var det ikke, når vi alle 4 lå i vannet bak båten med maskene på, snudde den og kom i mot oss, det var en KJEMPE stor barracuda. Den kom så nær at vi så øynene bevegde seg, og kunne telle tennene. Vi har sett barracuda før, men denne var sykt stor. Vi måtte bare ligge stille, og siden vi var større enn den, bøye den sakte av og svømte bort. Linn Sofie svømte selvfølgelig etter den ....hun er ikke skvetten.

Lørdag var vi på strandvandring og på Full Moon Party på kvelden, søndag gikk vi oss en tur for å se litt samt se etter de rosa pelikanene.

Man trenger ikke å spørre etter stranden på Anegada, det er strand overalt. Kanskje de fineste vi har sett så langt, iallefall de lengste.

Ikke ille det her.....kan greie å venne seg til dette 

Men vi var på strandvandring så vi gikk å gikk....

.......og gikk og gikk...puh...

Men fordelen med å gå langs stranda er at når det blir for varmt er det bare å hoppe uti

Men man kan jo også bare slappe av. Det tøffe med denne stranden var at noen plasser var det laget naturlig ryggstø av sand så det var utrolig fint å sitte.
Vi gikk helt til vestspissen (km..) og vi så to lokale som lå på stranden. Så her kan du ha km-vis med strand for deg selv.

Siden vi gikk helt til vestspissen og tilbake trengte vi en kald drink. Like innenfor ankringsplassen ligger det et par -tre serveringsplasser. Ser ut som de er laget for turister, men turister  var det ikke mange av. Vi var de eneste som var innom denne, og måtte lete etter noen som kunne servere oss.
Men det var veldig koselig, hengekøye og bra internett.....da har jentene det bra 

Mener du ikke de hadde en av mine favorittuttrykk i ute-baren
'' It's 5 o'clock somewhere''
Fantastisk fin sang. Min favorittversjon er med AlanJackson og
Jimmy Buffett  i duett.
Dette er ikke Margaritaville, men nå er vi jaggu  ikke langt ifra, 
det er liksom bare oppi gata her......

Til og med solnedgangen var litt ekstra pen her ute.

Men på land skulle det være  'Full Moon Party' siden det var fullmåne.  Lignet litt på vår santhansfeiring med bål og det hele, men de hadde salg av grillet hummer. Det fristet veldig så vi bestilte likegodt grillet hummer med tilbehør, og dessert. Servering startet kl 07:00 og varte til 09:00. De tente bålet kl 09:00. Dette bilde tok vi fra jolla når vi rodde på land kl 07:00. 

Og fullmånen skuffet ikke. For den som ser godt, dette er Catara i måneskinn (tatt med mobilkamera)....dere kan kanskje se 3 små lys, det er ankerlysene våre, et foran, en bak og en i cocpit.

Men det fristet med litt øy-vandring, og siden de har rosa pelikaner tenkte vi å se litt på de.

Men en vandretur i denne ødemarken er ikke bare bare. Først møtte vi et par kyr, de var ok, men så møtte vi på to halv ville okser, denne og en til. Denne var heldigvis rolig, men den andre var ikke helt å lite på. Den spratt raskt unna, tydelig ikke vant til folk, men stoppet og spente ryggen som en tyrefekterokse. Tydeligvis nervøs. Heldigvis begynte denne også å bevege seg, så den tok med seg den andre og forsvant inn i buskene. 

Men vi kom da til innsjøen med flamingoene, eller det er vel mer enn saltdamm. Ligner faktisk litt på et fjellvann. Flamingoene var for langt unna til å ta bilder av dessverre, og vi giddet ikke å gå rundt, så vi tok med ett bilde fra nett....

Så på søndag ettermiddag startet den tricy'e tilbaketuren. Vi hadde kommet oss inn, og trodde vi tok samme vei ut, men noen meter like etter at vi tok opp ankret ble vi stående, her var det ikke mer enn 2,2-2,3m dypt. Men vi gikk med meget sakte fart i tilfelle dette skulle skje så vi greide å bakke av og prøve på ny. Vi haddde fra 5-30cm klaring de fleste plassene på vei ut, men det er i overkant spennende når revene er like ved og det blåser.

Det ble en utrolig fin helg  på Anegada. Glemte å si at hummeren på lørdagskvelden var kjempegod.  Vi seilte tilbake til de andre BVI øyene i fin seilvind så vi var riktig heldig med denne turen.