tirsdag 31. desember 2013

Nyttårsaften i Bequia

I dag ble det litt mer Caribia slik vi har ventet på.   St Lucia var OK, men ikke mer enn det. Var for mye mas fra lokale båter om vi skulle kjøpe noe.  Tålmodigheten til skipperen ble virkelig satt på prøve. (for spesielt interesserte kan jeg besvare dette utenfor bloggen….ingen god reklame for St Lucia i alle fall)
Nåvell, vi seilte med god klaring av St Vincent rett til Bequia. Var masse rak uttenfor St Vincent etter flommen så vi måtte ha en mann på bauen for å speide. Det har vært ruskete, og 5 personer omkom på St Lucia ( 4 like innenfor der vi lå) under ‘stormen’ julekvelden, så det har ikke vært vanlig vær.

Her på Bequia har vi droppet anker, og vi ligger fint for svai utenfor ei kjempefin strand. Det er helt klart i vannet, 5m dypt her båten ligger, og fint å snorkle.
 
Det har blåst mye, men i dag roet det seg til en mer behagelig bris, og samtidig nok til at vindmølla lader strøm. En takk til Kjetil fra Caspara ( de var her i 2010) som anbefalte den typen vi har. Vi hører ikke vår, men hender seg vi hører støyen fra andre vindmøller som er montert på båter langt unna vår.

I dag kjørte vi jolla inn til  ‘sentrum’ og shoppet litt mat (butikken er ikke helt som i Norge, men de hadde da mye mat).  Mener det skal bo 5000 på denne øya. Etterpå har vi vært på standen og lekt med drager, badet, dykket, ja slik man gjør på stranden.  Jentene har plukket  noen fine små konkylesjell i dag.
Når dere leser dette er det kanskje 2014, men her er klokken bare 17:00 enda, så vi har fortsatt en hel kveld.  Og i kveld skal vi kose oss. Vi savner Emil og Cesilie, men vi antar de blir tatt godt vare på av Inger og Narve i kveld.

Det kommer strakst en/to filmer fra Linn Sofie, men det er ikke enkelt å laste de opp.



Her er det riktig fint, Tove er fornøyd......

Endelig ble det 'Caribia' slik vi tenkte det skulle være

Morro med huler og tunneller

Fugledansen i huleåpningen...gale turister på Bequia...

Vi lekte oss en god stund her

Dette er utsikt oppover når man ligger på ryggen i sanden bak grotten

Og så fikk vi endelig testet dragene jeg og Nicoline fikk i julegave.

søndag 29. desember 2013

5. Juledag

Hei igjen
Tenk, nesten hele jula uten Internett....
Vi dro fra Marigot Bay 2 juledag. Vi endte opp med å ligge like under de kjente Piton fjellene. Skulle ikke ligge så lenge, men ble liggende til i dag, eller dvs til i morgen tidlig. Vi drar videre i sekstiden i morgen, da til Bequia. Emil og Cecilie dro akkurat nå. Vi satte de av her inne i Soufrie, organiserte en taxi til flyplassen. En bro mangler men de mente det gikk fint å kjøre over elva uten bro.
I dag er det fint vær, og i går var det også fint, ellers har det vært mye variert. Sol og regn har byttet på hele tiden. Det har vært helt fantastisk å ha Emil og Cesilie her. Seilingen i jula ble ikke helt som planlagt, men vi kan ikke styre været.  Når det ble som det ble var vi heldige som lå i Marigot.
Akkurat nå er vi inne å sjekker ut både hos tollere og politi, og låner litt nett.
Skal prøve å få lagt ut noen bilder når vi finner et mer stødig nett.
Inntil da, 'løkk me jula'.

Sent i kveld fant vi oss et gratisnett med sneglefart...prøver noen bilder som er masse nedsemplet for å få det til, kvaliteten blir deretter.
LS har fine bilder fra stranda og fisker etc...håper hun får nett på telefonen snart.


Kunne hatt det værre...Emil, Cesilie og LS

Her er vi på tur sørover og vi nærmer oss de to Piton

Her skal vi ligge, basta
Vi startet med et med et ' Piton bad'.....

Vi legger oss med  et tau inn i 'jungelen', så vi har bakenden av båten mot stranda. Badetid igjen, og Emil skal selfølgelig stupe opp ned.

Nicoline neste, er bare å hoppe uti.


Mere strandvandring i sunset

Fram på dekk var en fin plass å se solnedgangen, her har sola akkurat gått ned

Tror Emil og Cesilie hadde greid noen uker til i Caribia

Bilde fra stranda, mot sola som er på tur ned

 Catara i solnedgang.

Vi satt vel her nesten hver kveld og så på sunset. Den går ned i havet utrolig fort

Slike stunder er fine, men de er korte, blup og den er forsvunnet




onsdag 25. desember 2013

1. Juledag og været har lagt seg

Dette ble virkelig en annerledes julekveld. Milde makrell som det regnet, lynte og tordnet. Har vel aldri opplevd lignende. Hvem kunne tro at gummibåten kunne regne full på 3 timer. Like etter middag måtte jeg påny å øse jolla, da var vannet opp til motoren, sikkert 200 liter, men da begynte det å avta heldigvis. 
Og lyden av regnet som trommet på telttaket over cocpit var så øredøvende at vi måtte lukke alle luker mot cocpit for å stenge bråket ute. Lynet var så intens at det så ut som strobe lys, delvis flere blink per sekund, og det tordnet i ett en periode. Men vi lå godt plassert, denne bukta er skånet fra det meste av uvær. Vi var heldige som lå i båten, på land var det store oversvømmelser.
Men det visste vi ingenting om i går kveld. Da feiret vi julekveld og koste oss skikkelig. Vi trakk for alle gardiner, satte på julemusikk, da hørte vi ikke drittværet. Det var ikke vind her vi lå så vi lå helt rolig.
Ribba ble knakende god, alt av tilbehør hadde berget overfarten så det ble en skikkelig julemiddag.
Det eneste som er forskjellig må vel være at juletreet var lite. I år satte vi juletreet oppå gavene istedet for å putte gavene under treet. Varmt var det, men det er det jaggu hjemme hos oss i jula også, så det er vi vant til.
Tusen takk til tante som sendt med oss en diger sekk med gaver når vi dro. Vi syntes da det var i meste laget, men du verden hvor stas det var i går kveld.

Vi har hatt en diskusjon med Terje om sledeføret i Caribia, men han var sikker på at Rudolf var komfortabel med Caribia, og han hadde rett. Selv i det forferdlige været vi hadde kom selveste nissen ramlende ned igjennom luka i forpiggen. Det som var rart var at han snakket engelsk, hørtes litt ut som Thor Heyerdal, må tro hvor nissen han har lært å snakke engelsk. 
Nåvel, Nissen fikk en velfortjent Akevitt før han forsvant opp gjennom luka igjen. 

Joda, julekveld i Caribia anbefales virkelig. Det var skikkelig kos.


Pepperkakehust måtte dessverre  rives ganske raskt da konstruksjonen ikke holdt. Veggene ble 'myke', kanskje noe med luftfuktigheten??,  Men det smakte da mye bedre enn normalt da det for en gangs skyld var fersk bakst.

Ikke ofte vi dusjer ute julekvelden. Det regnet nok til å ta en dusj, og i jolla var det
 flust med ekstra vann, funket fint det. Senere på kvelden kunne vi bruke
jolla som badekar, den regnet full.

Og her har vi beviset. Nissen finnes. Denne nissen kommer også til oss i Ottarstu, så det så.

Av Linn Sofie fikk vi alle partyringer, det var stas. Tok noen bilder i cocpit når været hadde roet seg litt. 

tirsdag 24. desember 2013

Juleaften

Vi ligger fortsatt trygt fortøyd, og julestemningen siger innover oss. I dag regner det, og da mener jeg regner med store bokstaver. Det er helt OK, da trekker vi nedenunder hvor vi har pyntet til jul.
Klokka er nå fem over elleve, og 3 nøtter til Askepott har akkurat startet.
Den skal jeg også se så jeg avslutter dette innlegget med å ønske alle en riktig fin Julefeiring.
PS...Snart skal vi begynne med ribba...eller hva det var vi fikk kjøpt. Mener det var en griseside iallefall....

GOD JUL ALLE SAMMEN



mandag 23. desember 2013

Lille Juleaften, dagen før dagen...

Hei å hå, ja nå er det dagen før dagen
Og hva gjør man så i Caribia?
Jo, man finner seg en dyp lun bukt hvor hverken vind eller bølger røsker i båten, fortøyer godt, og tar et bad.
Så starter man med Milli'n, en særdeles sær rett som spises kun noen få plasser i hele Norge.
Milli:
Man koker kjøtt (grisekjøtt) på formiddagen, med litt buljong for å få litt mer smak, så tar men kjøttkrafta og heller over flattbrød man har brutt opp og lagt i dype tallerkener. Etter kort tid slår man av oveskuddet av krafta. 
Man spiser så flattbrødet med masse sirrup på, og kansje en skive brunost. PANSERGODT.
Etterpå er det saltkjøtt på nybaktbrød(med rosin og sirup/fint brød) med masse smør på.
Og drikke til: Hjemmebrygget ingefærøl, der er så godt at...

Og YEP, alt det fikk vi til her også....knallsuksess. 

OG HUSK, KLOKKA 09:00(p.m) er det Hovmesteren, den starter også her 09:00

Vi er spent på morgendagen, finnes det nisser i Caribia?


Vi har gått til Marigot Bay, litt lengre sør på øya. Det er en dyp lagune hvor engelskmennene gjemte en hel flåte for franskmenn for lenge lenge siden. Disse to båtene ligger innafor oss, de blir nok liggende til de synker.....
På land er det mangroveskog. Pappegøyene skravler oppe i lia.

Så var det badetid igjen da

Ganske salt vann, flyter godt. Ca 32 grader i vannet her inne

Vi har pyntet juletre, men ikke ferdig enda, Vi tar resten i kveld (er bare 15:00 enda her)

Se her du bestemor, vi fikk jaggu til milli i Caribia også. Ølet til Tove ble bedre enn på mange år.
Det smakte himmelsk godt. Vi fikk faktisk tak i  golden lys sirrup her på øya som er minst like god som vår (vi har selvfølgelig norsk sirrup som backup)




Catara vinner pris

Hei igjen, vi vant jaggu en pris for 'beste forbredte båten', slå den....

ARC er nå over, men i går kveld var det høytidelig prisutdeling. Vi var i båten, men vi skulle vel ha tatt en tur. 
Vi vant nemmelig Philip Hitchcock Award, det er er pris til den 'best forbredte båten' for atlanterhavskryssingen. 
Alle båter blir sikkerhetssjekket, og det var nok her vi fikk litt ekstra bonus. 
Vi har lagt lista høyt med tanke på sikkerhet, og vi har laget endel egne løsninger, og reserveløsninger som går litt utenpå det som er nødvendig for å delta.

Hørte fra de som hadde vert der at det var bilder av båten vår på storskjerm og fine taler. Det var jo hyggelig. 


Ja ser her du, beviset på 'den beste forbredte båten 2013'.....merkelig pris å vinne, men vi fikk den .

søndag 22. desember 2013

Bilde av Catara på vei inn

Hei
Når vi kom inn mot mål var det en gummibåt som suste rundt oss og tok bilder. Senere kom han rundt for å selge, og vi var dumme nok til å kjøpe noen, men vi synes da de er litt bra. Etter så mange uker på havet blir man utrolig fornøyd med båten sin og synes det er morro å se den fra 'yttersiden'.

Vi ser mållinjen og alle mann i jobb, Tove og George på hver sin winch, Nic og LC på seil/ flagghal, skipperen på ror.

Vi har akkurat skiftet seilføring og runder 'Pigvin' Island, halvøya før Rodney Bay. kun noen hunder meter igjen.

Vi er omsider i mål....pakker inn seilene og setter kursen mot marinaen

Team Catara, Skipper odd ivar, lettmatros George, byssesjef Tove, Fokkesjef LS, og altmuligmatros Nice
Knallbra team som fungerte helt perfekt i 3 uker i strekk. Siste uka med mye vind og sjø hadde vi faste vakter. George hadde 18:00 til 22:00 (da hadde vi andre kino ++) samt 04:00 til 07:00. Jeg Tove og Linn Sofie flexet litt med de restrende vaktene litt etter hvem som trengte søvn. Det fungerte utmerket.

fredag 20. desember 2013

I Columbus fotspor.....

24 November startet Catara med mannskap fra Las Palmas. 16 Desember samme år ankommer hun Rodney Bay på øya St. Lucia i West India. Mannskapt har seilt i Columbus kjølvann. (nesten da, ble litt lengre sør da vi måtte ned for å finne vind)

Vi har hatt en FANTASTISK sjøreise på nøyaktig 3007nm, og legger ut litt av denne turen via en bildeserie som er fortløpende fra start til mål.

Bildene kan vel aldri gjengi hvordan en slik reise er, men kort fortalt er det en fin følelse.

Dette er mange bilder, men denne kavalkaden er i hovedsak laget for bestemor som er hjemme å passer katten vår, mormor, morfar og resten av slekta, så får det nå være at det blir mye av det samme....



kvelden før vi dro måtte vi bare innom sailors bar for en siste kaffe

dagen før vi dro kom grønnsakene. alt må vaskes å stues, det tar tid

så er vi endelig klare til å dra

på kaia er det fult liv, 230 båter skal ut
våre gode venner fra belle  er også klare for atlanteren

på tur ut fra havnen zoomet vi inn Arne (til høyre) og Kari (til venstre)
de var våre fantastiske båtnaboer i Puerto Rico. Gry står i midten.
Arne og Kari, og Gry ha ei RIKTIG GOD JUL..
så siger vi ut, bakerst.......



jep, alle er foran, men bare vent....

LS er rormann ut mens jeg og George er på seil

etter en dag ned Gran Canaria har det roet  seg og kvelden siger på

i morgen vil de fleste båtene være ute av syne, slik er det bare


dag 2 ryker kartplotteren, nødplotter installeres, litt liten ja...

en HS krets har gått, har ikke slike deler i båten,
 får ikke mekket plotteren dessverre

som sagt, alle båtene er forsvunnet

så måtte vi prøve nyseilet

yep, funket, vi ser en båt i horisonten, full fart....

cooling på ripen, ikke et uvanlig syn underveis

Så ble det endelig potetkake, et av reisens store
matmessige  høydepunkt, med sirup....nam ..

På tur sør mot Cape Verde kommer Chr. Radic  helt inntil oss, slakker ned
og kjører ved vår side. Bilder blir tatt fra begge skip
 Vi får kongelig flagghilsen. Vi føler oss beæret. veldig Fin opplevelse

Hva skal man si....er bare å nyte synet
de kjørte ved vår side i flere minutter.
Morro med norske flagg på havet.

men så mer potetkak, milde makrell det er godt.....potet må man
alltid  ha med på seiltur..viktig viktig.

Så starter LS store fiskefangst, er ikke måte på fiskelykke
De andre båtene fortviler. Vi seilte et par dager  med Safir ned langs Afrika,
og de fikk vite LS hemmelighet via VHF nettet. Vi fikk høre når vi møtte de igjen i går at etter
det hadde også de begynt å få fisk. så bra.
NYTT: I går kveld kom de med julegave som takk for Fisketips, samt takk for laget ned Afrika.
De er en skikkelig super gjeng med ungdommer, håper vi ser de igjen i Caribia.

vi seilte stadig inn i solnedganger, dag etter dag

som aldri er helt lik....mens en ny fin stjernenatt begynner

vi er nå langt sør, utenfor afrika, og det er blitt varmt

1. des. yippi, adventskalenderne er kommet frem

Å så flyvefisk da, må kaste de ut etterhvert

Yep, enda en dorado.

nærmer oss cape verde, LS leser oss opp på lover og regler.
dette er afrika, ikke bare bare

etter en uke på havet siger vi inn mellom de 2 ytterste øyene

og kommer til Vendelo, nest største 'byen' på cape verde

vi stakk innom 'dieselbua', en liten flytebrygge. så la vi oss utenpå
Belle som lå for anker.  badet og koste oss før vi dro videre.
Ingen av oss var på land.

ble en nydelig kveld ut fra cape verde
nå er det bare 2070nm igjen






stekt dorado til lunch...fin mat ja

man må kose seg på tur, kake etter dorado lunch

men vi sliter med lite vind andre uke, vi jobber mye med seilføring

mens LS fisker dorado...

de drepes med en skvett wiskey. den er forøvrig kjøpt til dette formålet
ingen søl,  trygt og rolig da noen av disse fiskene bakser godt

yepp...mer mat

og mer jobb...vi er blitt god på dorado filetering

Belle seilte ved oss i mange dager fra cape verde, og fikk omsider opp
sin 'red devel' et skummelt seil på hele 170kvm. fryktløs seilemaskin
som ikke er enkel å få ned....men for en fart de får

men de måtte styre etter vinden og dette ble det siste vi så av de før de
dukket opp i Rodney Bay litt etter oss. de fikk problemer og måtte ned på fart

lite vind men god stevning, seigryte med dorado er helt rått...
anbefales på det sterkeste...

se på dette da, hva prøver man ikke for å få fremdrift...funket, men estetisk forkastelig..

byssejenter i dag, poteter er en god ting

å så må vi etterfylle litt diesel, vi bruker ganske mye på å lade batteriene,
vi har problem med kjølesystemet. det går 24t/døgn og da går det strøm.

vi oppdaget at vi kunne få posisjon via e-mail, da ble det plotting
av posisjon av de norske båtene. Ble ett nytt høydepunkt på dagen

vi prøvde også appelsin med nellik,
funket ikke, appelsinen råtnet kjempefort....
2 søndag i advent, Nic tenner lys og synger for oss

YES så er vi endelig halveis, eller MIDT i Atlanteren
må feires med eplekake 

over halveis begynte disse  floingene, (som kalles squall her)
å komme

da var det å gjøre seg klar, å pakke inn kartplotteren
da reserveløsningen ikke var vanntett

å hei hvor det regnet, da var vi  frem med kosten
for å vaske litt også

så kom vinden og klestørken. vi begynner å få fart,
 rullet litt noen ganger, men LS legger ikke merke til slikt lengre

lucia kan ikke bare passere fordi vi er på havet
her bakes det og pyntes det

men ikke like enkelt å gå med luzzekurven, må sette sjøbein

til og med George ble pyntet opp til lusse fest

fra halveis ble det ikke tatt så mye bilder,
sannsynlig fordi vi ofte brukte begge hendene til å holde oss fast
men nå er vi  like ved St Lucia og flagget slippes løs igjen

gjett hvem som var velkomstkomite da...
-.en fantastisk reise
-en fantastisk velkomst.


LEGGER UT EN LITEN FILM SNUTT SOM JEG FANT PÅ KAMRAET....
NORSKTRENING AV LETTMATROS GEORGE UNDERVEIS
DETTE ER ved ca 900nm ut
'Du e heldi du Ola'  er ikke så lett å si hvis du er fra England.